Spesialarrangementer 2016

Krig og fred og sånn… Så banalt kan man beskrive tematikken under Movies on War. Spesialarrangementene rammer inn våre filmer med bakgrunnstoff, aktuelle perspektiver og fagkompetanse. På den måten ønsker vi å skape ny forståelse og innsikt for de mange temaene festivalen berører.

 

Festivalforspill: Kongens Nei med Jan Trygve Røyneland

Onsdag 16. november kl.20.00 – Glomdalsmuseet

tema-kongens-nei

 

Jan Trygve Røyneland vant pitchekonkurransen på den aller første utgaven av Movies on War med ideen til Kongens nei i 2011. I Elverum ble filmprosjektet for alvor kjent i 2013 og siden har filmfeberen og entusiasmen rundt Kongens nei tatt av i regionen vår.

På denne kvelden, to måneder etter premieren, er det tid for å se tilbake, og samtidig få et innblikk i arbeidet som gikk forut for innspillingen. Vi møter Jan Trygve Røyneland i samtale med Mona Pedersen. Det blir også anledning for publikum å stille spørsmål.

Omvisning på Glomdalsmuseet

Søndag 20. november kl. 13, etter visningen av Kongens nei, inviteres festivalgjester til omvising i den nye utstillingen om samme tema. På Glomdalsmuseet settes søkelyset på dilemma, mot og oppbrudd, og utstillingen knytter hendelsene i aprildagene 1940 opp til vår tids utfordringer. Utstillingen presenterer historien slik den er dokumentert gjennom tekst, foto, video og gjenstander, supplert med foto og rekvisitter fra filmen «Kongens nei».

 

jan-trygve-royneland Jan Trygve Røyneland er manusforfatter utdannet fra Filmskolen på Lillehammer i 2010. Røyneland har vært episodeforfatter på TV-serier som Kampen og Okkupert, samt skrevet manus på Kongens Nei sammen med Harald Rosenløw Eeg. Siden 2011 har han også vært regiassistent for Erik Poppe.

 

Hvem skal vi stole på?

Fredag 18. november kl.19.00 – Festsalen, Elverum kulturhus

De aller fleste er kritiske til Vladimir Putins nasjonalistiske, udemokratiske og aggressive politikk, og fordømmer de mange bruddene på menneskerettighetene. I dette politiske klimaet: Hvordan forholder vi oss til historier som dem i The Magnitsky Act – Behind the Scenes, som bryter med det forventede narrativ om forholdet mellom Russland og Vesten? Hva er sant og hva er propaganda og desinformasjon? Fredag 18. november kl.19.00 arrangerer Movies on War en paneldebatt i festsalen i Rådhuset der vi spør: Hvem skal vi stole på? Paneldeltakere er:


Andrei Nekrasov
Filmskaper, teaterinstruktør, journalist og regissør

Ane Tusvik Bonde
Regionalleder for Øst-Europa og Kaukasus i Human Rights House Network

Lars Rowe
Seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt

Stig Andersen
Produsent, regissør og tidligere konsulent for Norsk filminstitutt

Øystein Bogen
Journalist, utenriksreporter og dokumentarfilmskaper

 

Tema: Den spanske borgerkrigen – på film!

The Spanish Civil War

 

Som de fleste store kriger ble også den spanske borgerkrigen 1936 – 1939 festet til filmrullene, som propaganda, i dokumentariske reportasjer og melodramatiske spillefilmer og i poetiske skildringer. Innen sistnevnte kategori finnes det tre fremstående klassikere, Frédéric Rossifs dokumentarfilm Mourir à Madrid, Joris Ivens’ Terre d’Espagne, også den en dokumentarisk skildring og spillefilmen Espoir i regi av André Malraux, den senere franske kulturministeren. Vi har valgt å åpne vårt 80 års jubileumsprogram med førstnevnte, fordi den kanskje er den mest fremstående kreative dokumentarfilmen om denne perioden, full av nærgående skildringer, adekvat politisk stillingstagen og deltagende poetiske kommentarer.

Programmets andre del består av tre norske filmer, NRK- dokumentaren Hjertets stemme, fra 2002, om Lise Lindbæk, bygget over Sigrun Slapgards bok fra samme år, Kjell Billings undervisnings-kortfilm Den spanske borgerkrigen og fascismen i Europa fra 1982 og Spania, Spania, en hittil ganske ukjent film av Håkon Lie, Arbeider-partiets senere generalsekretær, datert desember 1936.

I den tredje delen vil Sigrun Slapgard, førsteamanuensis Dr. philos Rolf Werenskjold ved Høgskolen i Volda og filmhistoriker Kjell Billing samtale om borgerkrigen og mediedekningen av den i Norge, under ledelse av programrådets medlem redaktør Jan Erik Holst.

Fjerde og femte del består av to spillefilmer, en splitter ny film, den spanske De forviste (El Destierro) fra 2015 og klassikeren Klokkene ringer for deg fra 1943 etter Ernest Hemingways roman med Ingrid Bergman og Gary Cooper i hovedrollene. Den spanske borgerkrigen er på mange måter en glemt og ukjent krig i Norge. I år er det 80 år siden den startet og vi ønsker velkommen til en lære- og minnerik filmdag som setter fokus på 30-tallet og opptakten til den annen verdenskrig.

Hjertets stemme (51 min)er basert på Sigrun Slapgards bok og forteller historien om Lise Lindbæk, vår første kvinnelige krigsreporter som plasserte seg i skuddlinjen. Lise Lindbæk levde et liv preget av flammende engasjement og stormfulle kjærlighetshistorier. I denne «Fakta på lørdag – dokumentaren» har programskaperne Kari Pettersen og Sigrun Slapgard reist i hennes fotspor gjennom flere land og møtt hennes nærmeste. Et gåtefullt og dramatisk liv blir rullet opp.

 

Den spanske borgerkrigen og fascismen i Europa (20 min) er en undervisnings- kortfilm fra 1982 av Kjell Billing basert på unikt norsk arkivmateriale og gode pedagogiske kommentarer som setter borgerkrigen inn i en politisk relevant sammenheng i Europa på -30 tallet.

 

Spania, Spania (20 min) er den første norske dokumentarfilmen om borgerkrigen, en hittil ukjent dokumentarfilm fra 1936 laget av Håkon Lie, Arbeiderpartiets senere generalsekretær.

 

Paneldebatt

Lørdag 19. november kl.15.15 – Festsalen, Elverum kulturhus
Vi inviterer til paneldebatt om mediedekningen av den spanske borgerkrigen i Norge i Festsalen i Rådhuset. Paneldeltakere er programsekretær i NRK ­Sigrun Slapgard, førsteamanuensis Dr. philos Rolf Werenskjold ved Høgskolen i Volda og filmhistoriker, regissør og tidligere Cinematekleder Kjell Billing. Programrådets medlem redaktør Jan Erik Holst leder debatten.


Sigrun Slapgard

Rolf Werenskjold

Kjell Billing

Vietnamkrigen på film – Amerika versus Vietnam

Fredag 18. november kl. 14.00 – Festsalen, Elverum kulturhus
gary-herman
Av: Katrine Petra Fossum

Gerald Herman, grunnlegger og leder av Cinematequet i Hanoi gjennom 20 år, har bodd i Vietnam siden 1993. Man kunne kanskje forvente at det var en uforsonlig holdning mellom vietnamesere og amerikanere etter krigen derfor lurer jeg på hvilken motivasjon han hadde for å bosette seg i etterkrigstidens Vietnam, og han svarer på e-post:

 

«Jeg besøkte Vietnam for første gang i 1992. Det var det første året de tillot uavhengig turisme etter krigens slutt. Jeg kom til et land som var i ferd med å våkne opp fra en ekstremt fattig og smertefull etterkrigstid, et land med store ambisjoner og mye energi. Jeg tenkte at det ville bli en stor opplevelse å få ta del av denne utviklingen, derfor sa jeg opp jobben min i Jakarta og flyttet til Vietnam i begynnelsen av 1993. Jeg har ikke hatt et kjedelig øyeblikk siden!»

–Men hvordan er det å være en amerikaner i Hanoi i dag?, fortsetter jeg.

«Til å begynne med var jeg engstelig, men det å være amerikaner i Vietnam har nesten vært skammelig lett. På 23 år har jeg ikke opplevd en eneste negativ reaksjon, bare åpne armer og positiv verdsettelse. I løpet av årene har jeg møtt mange amerikanske krigsveteraner som har kommet tilbake til landet for å arbeide på prosjekter sammen med vietnamesiske krigsveteraner. Prosjektene er knyttet til minerydding og ettervirkninger av Agent Orange, et av flere kjemiske våpen som USA brukte under krigen. Dette er en imponerende forsoningshistorie som burde tjene som modell for resten av verden. På den andre siden tror jeg USA aldri egentlig har tilgitt Vietnam for at de vant krigen».

Med dette som bakteppe ber jeg ham beskrive hvordan vietnamesisk film har bearbeidet den amerikanske krigen mot Nord-Vietnam, og kan han se noen forskjeller mellom den amerikanske og den vietnamesiske bearbeidingen av krigen på film? Han svarer:

«I etterkrigstiden var Vietnam ekstremt fattige. Det var få kinoer og veldig lite kringkasting av TV-programmer. Det ble produsert flere dokumentarer enn fortellende fiksjonsfilmer. Temaene var for det meste det man kunne forvente – heroiske kampscener og personlige tragedier. I løpet av de siste 15 årene har det vært veldig få vietnamesiske filmer med historier lagt til krigstiden. Det er en sterk tendens til å forholde seg til nåtiden og heller se fremover enn bakover.

Mens de fleste vietnamesiske produksjonene var små, triste og ydmyke, var de amerikanske filmene populære og fikk en stor utbredelse. Det var heroisk nonsens som «Rambo» og «The Green Berets», eksistensiell fiksjon som «The Dear Hunter», så vel som mer realistiske krigshistorier som «Platoon», «Causalities of War» og «Heaven & Earth», og selvfølgelig den kjente Oscar-vinnende dokumentaren «Hearts and Minds». Den vietnamesiske krigen er fremdeles en besettelse i USA. Det er blitt laget mange TV-dokumentarserier og Ken Burns avsluttet nettopp enda en 10 timer lang dokumentarserie om krigen som vil bli kringkastet til neste år.»

Så rart, tenker jeg, hvorfor har en part behov for å fortsette bearbeidelsen av krigen på film, mens den andre kun ønsker å se fremover? Jeg har lyst til å spørre videre men må avslutte e-post-samtalen vår her.

Gerald Herman er å treffe på MoW, Kom å hør ham foredra om Vietnam versus Amerikas bearbeiding av krigen på film. Herman innleder også på filmene i dette programmet.

Ruth Maiers dagbok – fra bok til film

Lørdag 19. november kl. 20.00 – Festsalen, Elverum kulturhus

 

Under arbeidet med en biografi om dikteren Gunvor Hofmo oppdaget Jan Erik Vold dagbøkene til Gunvors venninne Ruth Maier. Dette var på mange måter en sensasjon, og i dag regnes Ruth Maier som en norsk «Anne Frank».

 

Jan Erik Volds utgivelse ga nytt liv til en stemme som lar oss følge hennes reise fra livlige Wien til å bli flyktning i Norge, inntil den i 1942 stopper brått. Elsa Kvamme har lenge arbeidet med å gjøre Ruth Maiers dagbok til filmdrama. I denne samtalen vil Jan Erik Vold og Elsa Kvamme snakke om hva som gjør Gunvor og Ruth til så fascinerende karakterer. Hva var de for hverandre, hva er dramaets kjerne, og hva skal til for at dette blir en spennende film? Og hvem drepte egentlig Ruth Maier?

 

MoW inviterer til samtale i Rådhuset lør.19.nov. kl. 20.00. Samtalen mellom Jan Erik Vold og Elsa Kvamme ledes av Sigrun Slapgard, programsekretær i NRK og forfatter.

jan-erik-voldJan Erik Vold er ikke bare en av Norges mest kjente og populære poeter, men han har også tatt opp arven etter Bjørnson når det gjelder å engasjere seg i samfunnsdebatten og bringe viktige diktere og saker frem fra glemselen. Han er for tiden aktuell med essayboken Kánon / kannon / kanón. En krønike om litterær kvalitet (Gyldendal 2016).

elsa-kvammeElsa Kvamme er filmskaper med bakgrunn som skuespiller og cabaretartist. Hun startet en av Norges første frigrupper, Saltkompagniet, har oversatt Jacques Brel til norsk og turnert med cabareter som «Ting som små piker liker»; «Da jeg var hest» og «De fleste ulykker skjer i hjertet». Etter filmskole i New York har hun bl.a. laget spillefilmen «Fia og klovnene» og dokumentarene «Legenes krig» og «Trikken til Auschwtiz».

Sovjets fall

Lørdag 19. november kl. 17.00 – Festsalen, Elverum kulturhus

those-who-dare

 

Denne høsten er det 25 år siden Baltikum krevde sin selvstendighet. Movies on War markerer med film og påfølgende samtale mellom Islands tidligere utenriksminister, Jón Baldvin Hannibalsson, og vår egen Thorvald Stoltenberg. Begge stod tett på begivenhetene den gang.

 

Øst og vest i forandring

Vi møter de to tidligere utenriksministrene Jón Baldvin Hannibalsson og Thorvald Stoltenberg i en samtale ledet av journalist og forfatter Arne Egil Tønset. Baltikums selvstendighet ble starten på Sovjetunionens oppløsning og Hannibalsson spilte en aktiv rolle for å støtte de baltiske statene i frigjøringskampen. De to politiske veteranene møtes til samtale om dette dramatiske året som forandret forholdet mellom øst og vest.

 

jon-baldvin-hannibalssonJón Baldvin Hannibalsson (f. 1939) kommer fra Island, og jobbet som lærer, journalist, rektor og redaktør før han ble medlem av parlamentet i 1982 og leder for Det sosialdemokratiske partiet – SDP – i 1984. Han rakk å være finansminister i ett år før han ble utenriksminister, en post han hadde fra 1988 til 1995. Etter sin tid som utenriksminister forhandlet han frem EEA-avtalen for Island. I den senere tid har han jobbet som ambassadør og profilert skribent innen økonomi, sosialøkonomi, internasjonale spørsmål og utdannelse, samt vært gjesteprofessor ved universitetet på Island og universitetet i Bifröst. Han er æresmedlem av byen Vilnius, og har blitt æret med høyeste utmerkelse fra Estonia, Latvia og Litauen for hans politiske støtte i deres kamp for uavhengighet.

 

thorvald-stoltenbergThorvald Stoltenberg (f. 1931) har lang fartstid som diplomat og er en av etterkrigstidens mest markante politikere. Han har vært utenriksminister i to perioder – i de dramatiske årene 1987–1989 og 1990–1993 – og forsvarsminister mellom 1971–1981. I 1990 var han FNs høykommissær for flyktninger. Han var også FNs fredsmegler på Balkan fra 1993 til 1996. Etter at Stoltenberg var Norges ambassadør til Danmark i årene 1996 til 1999, satt han som president i Norges Røde Kors fra 1999 til høsten 2008, og er den eneste som har sittet i tre perioder.

 

arne-egil-tonsetArne Egil Tønset (f. 1959) bor i Tromsø og jobber som frilanse journalist med Russland som fagfelt. Han har vært journalist siden han gikk ut internasjonal videregående skole i Wales i 1978 og har jobbet i lokal- og riksaviser, i NRK, og som frilanser. Han var NRKs Russlands-korrespondent fra 2003 til 2007. I 2004 fikk han NRKs journalistpris for nyhetsdekninga av gisselaksjonen og skolemassakren i Beslan i Nord-Kaukasus. Videre har han gitt ut to bøker; Russland i farger (2010) og Barentsportretter (2013).

Designet av Eivind Høimyr | Basert på Aggregate theme av Elegant Themes | Google+