HV-sjefen fra Elverum åpner Movies on War

Sjef for Heimevernet, generalmajor Eirik Kristoffersen fra Elverum, er filmentusiast og stor tilhenger av filmfestivalen han i år har takket ja til å åpne 15. november. Han mener den er en viktig påminnelse om at freden i Norge ikke må tas for gitt.

– Hovedhensikten med Movies on War (MoW) er å skape debatt og økt forståelse for ikke bare konsekvensene av krig, men også om de underliggende årsakene til konfliktene som fører til krig. I Norge er det lett å tenke at fred, frihet og demokrati alltid vil være der. Filmer fra andre land, tematikk om utfordringer som mange har ulike andre steder, både sosialt og kulturelt, gir oss bevissthet om å ta vare på det vi har og at det ikke kommer av seg selv, sier Eirik Kristoffersen.

MoW har møtt ham en ukes tid før festivalen som han står for den høytidelige åpningen av på førstkommende torsdag. Det første han sier når vi møtes er at det var en svært god ide å legge filmfestivalen til Rena (først) og Elverum. – Her er Forsvaret sterkt til stede og området har forankring i historien om andre verdenskrig, noe filmen Kongens Nei minnet oss på, sier Kristoffersen.

Kristoffersen er leder for Heimevernet (HV), som består av om lag 40 000 kvinner og menn. 6000 tusen av dem har nylig avsluttet deltakelsen i NATO-øvelsen Trident Juncture. – HV har lokalkunnskap, og den har vi bidratt med i denne store øvelsen med mer enn tretti deltagende nasjoner, sier Kristoffersen. HV ble opprettet i 1946 og minnes fortsatt uttrykket: Aldri mer 9. april!

Hva er den største trusselen i dag mot freden i Europa?

– Jeg ser ingen umiddelbar trussel mot Norge. Vi har en stor nabo i øst som ønsker å være en av verdens supermakter. Landet vårt er med kysten og nordområdene noe som alltid være av strategisk interesse. At russerne øver og trener i våre nærområder vil være normalt, sier Kristoffersen, som minner om at Norge aldri har vært i direkte krig med Russland. Han mener blant annet at dette skyldes arbeidet som gjøres for å hindre misforståelser og for å finne gode løsninger på felles interesser som fiskeri og oljevirksomhet.

Hva truer Europa for øvrig?

– Land i Øst-Europa er ut fra sin historie veldig skeptiske til Russland og mange ser Russland som den største trusselen mot dem. Sør i Europa er det de store folkevandringene og sosiale ulikhetene mellom Europa, Midt-Østen og Afrika som bidrar til mest spenning. Globalt ser vi dessverre fortsatt totalitære regimer som tror de har svaret på alt. Vi ser også at troen på sterke menn med enkle løsninger er til stede. Denne formen for populisme i form av ledere med enkle svar på komplekse problemer bidrar til polarisering og dermed til potensial for konflikter.

Hvordan vurderer du cybertrusselen?

– I cyberdomenet er det vanskelig å finne avsenderen. Er det en fjortenåring på gutterommet, industrispionasje, kriminalitet eller en fremmed makt som ønsker å så tvil om hendelser og beslutninger og som planter falske påstander? Cyber er en ny kanal for påvirkning, spionasje og sabotasje. Å snakke om at alt dette er cyberkrig blir feil ut fra definisjonen på krig. Men at cyberdomenet utfordrer grensene mellom kriminell aktivitet i fredstid og angrep fra statlige aktører er det ingen tvil om. Truslene mot viktig og sårbar infrastruktur som for eksempel vann og strøm, har alltid vært der. Med cyber kan denne infrastrukturen angripes på en annen måte. En betydelig utfordring i dag er at vi, særlig i de store byene, er mindre robuste mot virkningene av et anslag. På landsbygda har de fleste for eksempel vedfyring, noe som gjør en bedre rustet hvis strømforsyningen svikter.

Er det noen tegn på at rollen til konvensjonelle styrker vil bli endret?

– Nei, jeg mener at bakkestyrker støttet av luft- og sjøforsvar vil være relevant, uansett. Mennesker har et grunnleggende behov for trygghet. Krigens natur er uendret, men karakteren endrer seg, blant annet på grunn av ny teknologi. Likevel er det blant mennesker konflikter oppstår, og det er mennesker som må finne løsningene. Derfor vil konvensjonelle bakkestyrker være viktige. Noen må utgjøre denne sikkerheten for folket ved at de har kontrollen over det området der mennesker bor. Pågående kriger og konflikter i verden i dag er dominerte av bruk av konvensjonelle styrker.

Kan klimaendringer skape nye trusselbilder?

– Vi ser allerede hvordan tørke og stigende vannstand tvinger folk til å flytte på seg.  Alt som medfører mangel på ressurser er i utgangspunktet et potensial for konflikt og krig. Satsing på bærekraftige lokalsamfunn, bevaring av regnskog, alt som gir folk et levegrunnlag, bidrar til å motvirke konflikter om interesser og ressurser.  Fattigdomsbekjempelse og utjevning av sosiale ulikheter er viktig i en verden hvor så å si alle ser på Internettet hvordan andre har det.

Hva tenker du om utviklingen av Heimevernet?

– Vi har nylig satt i gang en 3-årig forskningsbasert utredning om Heimevernet. Den vil gi oss svar og innspill på mye. Uavhengig av denne studien mener jeg at vi alltid vil trenge soldater på bakken som står for sikkerheten. Uforutsette situasjoner oppstår lokalt og raskt. Da trenger vi noen som kan bekrefte eller avkrefte hva som skjer og som kan reagere. Etter 22. juli-terroren er det blitt gjort mye for å sikre at ressursene møtes så tidlig som mulig. Det har blitt et tydeligere samarbeid mellom de ulike beredskapsaktørene. Vi kan fortsatt gjøre enda mer for å få ressursene til å samhandle enda bedre, men bevisstheten om dette har økt og aktørene øver mer og bedre sammen enn før. Det siste året har Heimevernet beveget seg tilbake til røttene, med å ta tilbake mottoet “overalt alltid” og fokusere mer av treningen mot grunnleggende infanteriferdigheter.

Ditt forhold til film?

– Jeg har alltid likt å se film. Den første filmen så jeg på Narvik kino, Flåklypa Grand Prix. Senere ble det mange filmer på grendekinoen i Bjerkvik. De var ikke så strenge på aldersgrensen, så vi fikk sett det vi ønsket. MoW har jeg deltatt på så sant det har vært mulig, helt siden starten. Årets program har mange spennende filmer som jeg gleder meg til. Jeg savner imidlertid en klassiker. Dr. Strangelove fra 1964 kunne passet i år, men den ble vel vist i fjor.

Hvilken film ville du laget hvis du fikk ubegrenset med ressurser?

– Det er mange historier som ikke er fortalt om heltene i nord fra andre verdenskrig. Veldig mange gjorde veldig mye uten at deres historier kom frem. Det har vært mye fokus på heltene fra “Oslo-gjengen” som gjennomførte mange dristige operasjoner. Allikevel skjedde det mye i resten av landet og spesielt i nord som ikke har fått samme oppmerksomhet. En teori jeg har hatt er at det kanskje ikke passet med så mange helter med dialekt, men det blir bare en spekulasjon. Uansett, andre verdenskrig blir vi aldri ferdig med, historiene derfra engasjerer nye generasjoner. Hvis jeg skulle foreslå noe så måtte det være en spillefilm om innsatsen til partisanene i Finnmark og de vanskelige valgene de sto midt oppi.

Red.anm. Vi er veldig glade for at vi allerede fredag 16. november kl 18:30 kan innfri Eirik Kristoffersens ønske, da MoW viser den helt nye norske filmen Alt hva fedrene har kjempet, om den bortgjemte historien om nordmenn som sloss side om side med russere i Øst-Finnmark, om dem som vant krigen, men tapte freden. Her vil det være besøk av både filmskaper og tidsvitne.

– Erik Larsen, MoW

For mer informasjon om festivalåpningen, trykk her.