Mads Gilberts åpningstale 2022

Sterk åpningstale av Mads Gilbert

Movies on War hadde fullspekket sal under årets åpning. Åpningstalen var det Mads Gilbert som sto for. Les hele hans flammende tale under:

Mads Gilbert

Kjære venner, bourre beivi, salaam aleikum, dear friends, distinguished Ambassador!

Velkommen til åpningen av Norges viktigste filmfestival 2022!

Samtidig som vi samles på krigshistorisk viktig grunn her i Elverum for la oss berøre, begeistre, forbitre, rase og sindig drøfte krigens redsler og prøve å forstå forsoningen og gjenreisningens endeløse motbakker,

samtidig som vi hører fjerne og nære krigstrommer fra en nådeløst brutal, pågående okkupasjon og tapper motstandskamp i vårt nære Europa,

samtidig som desperate migranter og flyktninger drukner i tusenvis i det nære Middelhavet, nedkjølte og forlatte – som følge av felles europeisk, statlig politisk organisert rasistisk neglekt,

samtidig som mediene med minutters mellomrom melder om nytt fra en ny Østfront,

samtidig som generalene og de dekorerte uniformerte militære eksperter paraderer i alle radio- og TV-studioer med lærd snakk om våpentyper, slagkraft, forflytninger og militærtaktiske manøvrer – som krigen var et simpelt brettspill,

samtidig som alle diskusjoner om mulige veier til rettferdige, fredelige løsninger blir stilnet, fjernet, rensket ut,

og samtidig som det globale militær-industrielle komplekset håver inn sin bloddryppende milliardprofitt – også i Norge,

ja samtidig med dette uhyggelig dagsaktuelle bakteppe for årets festival Movies on War – den 12. i rekken,

samtidig med at vi alle sitter forventningsfulle her i Elverum,

samtidig, akkurat nå, er ikke mindre enn 32 land og territorier i krig, kriger vi knapt hører noe om.

Så nå, mine venner, mens høstmørket tetner rundt oss og lysene langsomt dimmes i kinosalene, skal vi se, om ikke nyte, filmer om krig, flukt og død, om modig motstand og solidaritet, om forsoning og gjenreising – om alle krigens brutale – noen ganger vakre – nyanser, malt med filmskapernes rike paletter av fortellerteknikker og formspråk – dèt skal vi få oppleve denne svært spesielle høsten 2022. Men hvordan kan vi beskytte oss mot brutaliteten? For ja: Kanskje du spør i angst, nakent, åpent, hva skal jeg kjempe med, hva er mitt våpen? slik Nordahl Grieg, den revolusjonære kommunisten, spurte i september 1936, i epoken mellom en grufull første verdenskrig og en kommende andre verdenskrig. Og han svarte i sitt mektige dikt til ungdommen – diktet om krig, ungdom og solidaritet, like aktuelt for alle dere unge som har møtt fram på åpningen her i dag:

Her er ditt vern mot vold

Her er ditt sverd

Troen på livet vårt

Menneskets verd (Fra ‘Til ungdommen’ av Nordhal Grieg)

På festivalen skal vi få fortellinger fortalt til oss, til oss utvalgte super-privilegerte, vi som lever i den aller rikeste og kanskje aller fredeligste av alle avkroker av verden, en verden der brutale forskjeller øker, bistand minker og våpensmiene går så det griner i sin døgnkontinuerlige masseproduksjon av dødbringende destruksjon og nøye konstruert djevelskap.

Og ja, jeg vet noe om våpnenes djevelske effekter. Jeg har stått i ‘the fog of war’, midt i krigs- og blodtåka, som i Beirut og i Gaza, lyttende til de fortaptes skrik mens vi desperat prøver å stoppe blødninger som stoppes kan, stelle sår som stelles kan, trøste de som trøstes kan – og samtidig se – gjennom tåka, konturer av skikkelser, enkeltvis og sammen, som stiger fram med mot og styrke, ikke overgivelse og lammelse, men med et samhold som du knapt trodde var mulig, med nestekjærlighet, solidaritet og nesten uforståelig tro på overlevelse.

Tro på at noe bedre skal komme.

Håp om at verden skal våkne.

Med visshet om at ånd og kultur vinner over drepende våpen, vinner over urettferdig kolonialisme og alle kyniske geopolitiske, globale maktspill mellom ‘de sterkeste’ – de som jo egentlig er de svakeste.

Krig er forakt for liv

Fred er å skape

Kast dine krefter inn

Døden skal tape

Festivalen Movies on War viser utvalgte filmer om krig og konflikt, fred og forsoning, filmer som skal dekke hele det globale spekteret av væpnede konflikter uansett geografi, og gi oss innblikk i sosiale bevegelser, kulturelle begivenheter, folkelig motstand og opprør – og politiske kamper både før vår tid – og i vår nåtid. Filmer om krig er ikke nytt. Filmskapere har alltid brukt filmspråket til så vel rystende beskrivelser og dokumentariske verk som til varsomme fortellinger og menneskelig refleksjon over verdens kriger og konflikter. Modige filmarbeidere, manusforfattere, produsenter, skuespillere og ekte krigsofre har arbeidet hardt for å gi oss en bedre forståelse av politiske, militære, sosiale og menneskelige drivkrefter ofte skjult bak krigenes ofte glorifiserte overflater. Gjennom sitt ofte utmattende arbeid bidrar filmkunsten til den viktigste kampen: Kampen for rettferdighet, likeverd, forsoning – og fred.

Jeg vil virkelig hylle denne festivalen og alle som bidrar til å realisere den. Dette er et helt unik kulturinitiativ både nasjonalt som internasjonalt. Elverum har en lang og tett historie knyttet til krig og konflikt, selv bybildet er påvirket av konflikter både fjern og nær fortid, derfor er den lokale forankringen og eierskapet så naturlig. Festivalen her i Elverum bidrar både til å gjøre de såkalte ‘distriktene’ som Innlandsregionen – og for så vidt Nord-Norge med sin TIFF – til kjente og attraktive destinasjoner for kultur og opplevelser, samtidig som festivalen representerer et modig og spesielt viktig temavalg festivalen er alene om.

Men med en så viktig og dagsaktuell nasjonal og internasjonal filmfestival, må jeg jo spørre meg selv: Hvorfor i all verden skal jeg åpne denne særlig viktige begivenheten 2022? Hvorfor står ikke Jonas Gahr Støre her? Eller Annikken Huitfeldt? Fordi vi kanskje ikke lenger er en ‘fredsnasjon’? eller fordi Makta åpenbart mener vi fortsatt skal leve – i vår selvopptatte og selvnytende gigarikdom – på produksjon og profitt fra klima- og livsødeleggende produksjon av olje, gass og våpen?

Så ut med Galtung, ut med fredsforskningen og mobilisering av ikkevoldelige folkelige fredsbevegelser.

What a shame!

Landet vårt som en gang fikk ansvaret – og æren – for tildelingen av Nobels Fredspris?

Stilt går granatenes glidende bånd

Stans deres ferd mot død

Stans dem med ånd!

Så derfor er vi her. Med ånd.

Derfor skal vi holde ut smerten i de vonde fortellingene, dele tårer og dele håp.

Vi tar ansvar! Ungdommen tar ansvar! Vi har håp!

Denne flotte filmfestivalen forteller nettopp om et stort kollektivt ansvar for verden vi lever i.

Fordi vi er mange. Vi er de fleste. Og vi vil ha en slutt på krig, urett, terror, rasisme og kolonialisme.

Da synker våpnene