Movies on War’s anbefalte: Hamarama (13.-17. november)

Movies on War besøker Hamarama filmfestival på Hamar (13.-17. mars), i den anledning presenterer vi filmen Chris the Swiss – fjorårets avslutningsfilm (søndag 17.). I samme slengen trekker vi frem et knippe andre MoW-anbefalte filmer.


Chris the Swiss (Anja Kofmel, 2018)

Nå får publikum på Hamar en eksklusiv mulighet til å se en av det siste årets beste filmer om krig og konflikt, fred og forsoning. Chris the Swiss, som hadde sin premiere under kritikeruken i Cannes 2018, er en hybridfilm som befinner seg et sted mellom fiksjon og dokumentar, animasjon og virkelighet, og var et av høydepunktene under Movies on War i november.

Filmen formidler den fengslende historien om Chris, regissørens fetter, som reiste som journalist til krigssonene i Kroatia på tidlig nittitallet og ble funnet drept i en leiesoldatuniform. Hva skjedde med Chris underveis?

Regissør Anja Kofmel begir seg ut på en personlig reise og et dypdykk i krigens mørkeste hemmeligheter. Med et kraftfullt uttrykk i både animasjon og foto, og et strålende lydspor, er filmen som skapt for det store lerret. Filmen vant også hovedprisen “beste film” under vår søsterfestival, franske War on Screen, i oktober.

Kjøp billetter her!

Chris the Swiss is one of the highlights of the Semaine de la Critique. Anja Kofmel
presents an animated documentary exceptional in its beauty, disturbing and terrifying
by its darkness.
Aurore Garot, Toute la cultur


Matangi/Maya/M.I.A. (Steve Lorridge, 2018)

Vinneren av Special Jury Prize Award – Documentary – under Sundance Film Festival 2018, om en av de mest kontroversielle og største stjernene i vår tid.

Filmen er skapt ut fra et utrolig utvalg av personlige opptak skutt av Maya selv, eller av hennes aller nærmeste venner, i løpet av de siste 22 årene. Matangi/Maya/M.I.A. fanger Mayas fantastiske reise fra immigrant tenåring i London til den Internasjonale popstjerna M.I.A.

M.I.A. skapte seg en mash-up cut-and-paste identitet som fant inspirasjon fra hvert eneste hjørne av sin reise: En skissebok som blander hennes bakgrunn som datter av sin faren i de Tamilske Tigre, politikk, kunst, punk, hip hop beats og stemmen til et sterkt multikulturelt ungdomsopprop.

Maya lot kameraet rulle underveis da hun kjempet med musikkindustrien og de kommersielle mediene ettersom hennes suksess spredde over hele verden. Regissør og livslange venn, Stephen Loveridge, lar oss komme helt inn på hennes personlige plan med en av musikkindustriens mest provoserende og aktuelle artister.

Dypt personlig og aggressivt politisk. En av årets beste dokumentarfilmer. – Montages

This is not a normal pop documentary. Because M.I.A. is not a normal pop star. – The Atlantic


Cold War (Pawel Pawlikowski, 2018)

Den polske regissøren Pawel Pawlikowski begynner å bli et kjent internasjonalt filmskapernavn. Han mottok Oscar for beste fremmedspråklige film med Ida i 2013, og han klarte nesten den samme bragden med sin nye film Cold War, som ble nominert til tre(!) Oscar. Han stakk av med prisen for beste regi under Cannesfestivalen 2018 og War on Screen i oktober. Filmen handler om uforsonlig og vill kjærlighet, musikk og tilhørighet i en svært turbulent tid. Det er lett å la seg imponere av stjerneskuddet Joanna Kulig som gjør en utrolig rolletolkning i denne vakre og stringente filmen, og ikke minst portrettet av polsk kultur under sovjetisk press.


Meeting Gorbachev (Werner Herzog, 2018)

Filmveteranen med den særpregede diksjonen, Werner Herzog, legger liten skjul på sin beundring ovenfor den åttende og siste presidenten av Sovjetunionen, Mikhail Gorbatsjov, i dette nærmest nostalgiske, men til tider også illevarslende portrettet av den gamle statsmannen. Vi kommer inn på temaer som kald krig, glasnost og perestrojka, nedrustningsavtaler og Europa før og nå. Herzog gir ikke ekspresidenten mye motstand (noe man kan spekulere i om har gitt ham den tilgangen han har fått), så først og fremst gir filmen oss et unikt innblikk i karakteren Gorbatsjov. Særlig sekvenser han har lånt fra Vitalij Manskijs portrett Gorbachev: After Empire (2001), bidrar til å gi en viktig historisk skikkelse kjøtt og blod.


Fahrenheit 11/9 (Michael Moore, 2018)

Spilloppmaker og dokumentarfilmskaper Michael Moore lager som regel underholdende film, og når han atter går løs på presidenten, denne gangen Trump, er det vanskelig å ikke la seg rive med i kritikken av ham – det er nok materiale å ta av. Om ikke filmen har bidratt til å kaste presidenten ut av kontoret, med relativt lav oppslutning på det amerikanske markedet, vedder vi på at Moores spissformuleringer i det minste vil bidra til en spennende filmopplevelse.


3 Kvinner (Jafar Panahi, 2018)

Jafar Panahi (Sirkelen (2000), This is not a film (2011), Taxi Teheran (2015)) har etter flere år med geriljafilmskapning, framtvunget av sitt arbeidsforbud i Iran, beveget seg ut av leiligheten og så vidt ut av bilen i dette portrettet av tre generasjoner iranske kvinner. Filmen tar oss med ut på landsbygda og kan minne mye om Panahis avdøde mentor Abbas Kiarostamis landsbyfilmer. Filmen skiller mellom å være universell og generell, akutt og presis i sin skildring av undertrykkelse, uro, forventninger, historie og samtid. Filmen hadde sin premiere ved filmfestivalen i Cannes i 2018 der den vant pris for beste manus, og vil bli vist på kinoer landet over fra 6. januar.


Øystein Egge – Festivalsjef Movies on War.

Les mer om programmet ved Hamarama filmfestival på dere hjemmesider her

Movies on War 2019, den 9. i rekken arrangeres i Elverum 21.-24. november.