Omtale
Sterkt og vakkert om motstand og håp i Chile
My Imaginary Country følger den nye generasjonen chilenere, særlig kvinner, gjennom Estallido social: en rekke massedemonstrasjoner som fikk sitt utslag gjennom protester mot økte billettpriser på kollektiv transport, som senere eksploderte til en massiv bevegelse for frihet og demokrati. Konsekvensene av dette ser vi nå, og de lar seg vanskelig underdrive.
Patricio Guzmán er en legendarisk dokumentarist som har brukt hele sitt 81 år gamle liv på å dokumentere uro og overtramp i sitt hjemland Chile. Fra det tredelte storverket The Battle of Chile (1975-1979) som dokumenterte kuppet mot Salvador Allende og dets enorme konsekvenser, til trilogien Nostalgia for the Light (2010), The Pearl Button (2015) og The Cordillera of Dreams (2019) har han satt situasjonen i Chile på dagsorden verden over. Hans utrøttelige tilstedeværelse, beundring av naturen og hans lett poetiske kommentarstemme gjør filmene hans til filmatisk gull samtidig som de er brennende aktuelle.
Filmen er ukonvensjonelt håpefull, og er på mange måter en rørende oppsummering av Guzmáns livsprosjekt som vi gleder oss til at skal møte vårt publikum.
English:
Beautiful and striking about resistance and hope in Chile
My Imaginary Country follows a new generation of Chilenians, especially women, through Estallido social: mass demonstrations that followed protests against growing ticket pricing in the collective-transport system, which evolved into a massive movement for freedom and democracy. The consequences that we see now are hard to understate.
The film is unconventionally hopeful, and is in many ways a heartfelt summary of Patricio Guzmáns life project.