Mer enn 12000 barn født i Norge har siden freden kom til Norge og Europa i 1945 blitt uthengt for sine mødres valg og straffet for sine fedres synder. Filmen «De uønskede» handler om disse.
Jorunn Skoglund er med i filmen og hun var også tilstede under visningen fredag formiddag i Elverum Kulturhus. I samtale med Mona Pedersen, regissøren Dheeraj Akolkar understreket hun at det trolig var ett menneske som reddet henne i oppveksten, tante Hilma. Hun bodde i nærheten, det var tolv personer i huset fra før, men Jorunn var alltid velkommen. – Hun så meg. Hun hadde tid til meg. Hun sørget for ro rundt oss, sa Jorunn, som ellers har kjent på hatet fordi hun var et av de såkalte nazibarna, barn som av sine nærmeste og mange andre ble omtalt og oppfattet som “møkka etter tyskerne”. De ble mishandlet av personer i nærmiljøene sine og de ble oversett og glemt av myndigheten. Men et menneskes kjærlighet, godhet, omtanke og evne til å se barnet, var nok til å gi livstro.
I filmen forteller et knippe personer om sin oppvekst og kamp for oppreising, noe som egentlig mest har handlet om å få en unnskyldning og beklagelse fra norske myndigheter. Filmskaperen Dheeraj sa at denne filmen valgte ham og at han bare måtte lage den. I og med at temaet gjelder barn i hele verden, er filmen blitt til et globalt prosjekt med blant annet som mål at tidsgrensen for foreldelse av overgrep mot barn blir endret (tyve år fra voksen alder i dag). – Traumene går videre i generasjoner, sa Dheeraj, som i likhet med Jorunn er opptatt av at barn i dag som er og blir født under krig og konflikt, blir beskyttet. – Sinne etter krigen er forståelig, men det er opp til den enkelte å velge sinne og hat eller kjærlighet og omtanke, sa Dheeraj.
De uønskede, regissert av Dheeraj Akolkar (Liv & Ingmar (2012) og fortalt av Liv Ullmann, drives fram av intervjuene.
