Tilbakeblikk på Movies on War 2016

Av Sissel B. Eggen

MoW 2016 var min femte festival som publikummer på MoW. Det jeg husker best, handlet om krigsutbruddet i Norge i 1940, den spanske borgerkrigen og oppløsningen av Sovjetunionen. Og da tenker jeg ikke bare på film, men også foredrag og debatter, festivalens fordøyelsessystem.

I november 2016 hadde vi nettopp opplevd at Donald Trump var blitt valgt til president i USA. Da var det litt deilig å ha Thorvald Stoltenberg som gjest i Elverum og høre ham bruke uttrykket «noen kjekkaser i Washington». De fleste hadde nok en formening om hvem han siktet til. Festivalens innhold begynte å angå oss enda mer enn før. Det var godt å komme sammen foran lerretet.

Selv med festivalpass må man velge bort noe. Forestillinger overlapper og kolliderer. Det er grenser for hvor mange filmer jeg klarer å konsumere på én og samme dag. Og som vanlig var det litt trøblete å få med seg starten av festivalen, siden jeg måtte reise fra Trondheim for å delta. Jeg valgte filmer med hjertet og med nysgjerrigheten. Det gjorde at jeg dessverre ikke fikk med meg så mye om Vietnamkrigen, som også var tema denne gangen.

«Kongens nei» er et ektefødt barn av MoW, og hadde premiere tidligere dette året. Jeg sparte meg til MoW og så filmen for første gang på dens hjemmebane – Elverum Kulturhus. Det ble en stor opplevelse for sanser, hjerte og hode. Jeg kjente meg rørt og stolt – over historien, over filmens nerve og estetiske kvalitet og over at den er blitt til i Elverum. En historisk og politisk film som også får fram menneskene og hvordan de ble stilt på valg. Den får fram dramaet for nasjonen Norge. Og den viser hvordan folk levde i 1940. Jeg har sett filmen flere ganger seinere, men er fortsatt ikke gått lei. At jeg etter hvert har gjenkjent en av skuespillerne som identisk med en som spiller politietterforsker i den østerrikske serien om politihunden Rex, er bare sjarmerende.

Under tittelen «Tre norske om den spanske borgerkrigen» ble vi foret med dokumentarstoff om borgerkrigen og mellomkrigstidens Spania, et føydalsamfunn med massiv fattigdom, nød og analfabetisme. Bak tittelen skjulte seg filmene «Hjertets stemme» om krigsreporter Lise Lindbæk, undervisningsfilmen «Den spanske borgerkrigen og fascismen i Europa» og «Spania, Spania» av senere partisekretær Håkon Lie. Vi så bl.a. hvordan borgerkrigen ble framstilt i Norge mens den pågikk, og hvordan man appellerte til nordmenn om å engasjere seg. Hos meg gjorde det inntrykk å se hvordan nød og konflikter i Europa for få generasjoner siden ligner på nød og konflikter vi ser andre steder i verden i dag.

Dette er noe av det jeg elsker med Movies on War; å sluke ukjent dokumentarfilm på stort lerret, la inntrykkene synke inn og bli vekket opp fra de tankene jeg vanligvis gjør meg om verden. Deretter lytte til diskusjoner – og kanskje delta selv. Slik sett fikk jeg med meg enda en godbit fra MoW 2016; dokumentaren «Those who dare». Den handler om hvordan Island ved sin daværende utenriksminister Jón Baldvin Hannibalsson gikk foran for å få anerkjent de baltiske statene som selvstendige stater da de ville løsrive seg fra Sovjetunionen. Og så fulgte samtalen på scenen med to tidligere nordiske utenriksministre!

Hilde Frafjord Johnson åpnet festivalen. Foto: Inga Eline Ørving Aasen

Andrei Nekrasov viste sin film «The Magnitsky act» og deltok i paneldebatt rundt temaet «Hvem kan vi stole på?». Foto: Stina Schmidt Nordmo

De to politiske nestorene og tidligere utenriksministerne Islandske Jón Baldvin Hannibalsson og vår egen Thorvald Stoltenberg gjestet filmfestivalen og stilte til samtale om politisk mot og handlekraft. Foto: Katrine Petra Fossum

NO EN